Det tok meg tid å like fimen FF. Det er mange fine scener og herlige replikker, bildene er fine og det fortelles flott med klippingen om en uro i disse mennenes liv. Det er også mye bra skuespill her, men jeg synes ved første syning at det var litt for kalkulert og "cute". Dessuten hadde alle cineaster i landet gått god for filmen, og jeg følte kanskje at det luktet litt keiserens nye klær her. Men ved tredje gangs visning var jeg solgt.
Noe som jeg likte første gangen jeg så filmen, og som bare ble sterkere for hver kjøring, var musikken. Den er nesten en egen karakter i filmen og dytter ofte scener i den retning de skal gå. Også står instrumenteringen så i stil med bildene og klippingen, det er en fryd å være vitne til.
Soundtracket til denne Erik Enocksson er både elektronika/ambient-preget og folksy, og lydmessig går det litt i samme gate som Sigúr Rós på det mest akustiske. Musikken er variert, men alltid med et tydelig særpreg. Her er det bittesmå fengende melodier som biter seg fast i deg, en herlig kombo av minimalisme og melodiøsitet. Det hele er pakket inn i veldig smakfull lyd/produksjon med tydelige ambienser og opptak i rom som kler stykkene til denne Enocksson svært godt. Jeg synes du bør høre på denne musikken. Du kan laste ned her:
http://www.mediafire.com/?d7clkm5tx0w
