Sven Libaek

Denne utvandrede nordmannen har en lang og herlig karriere bak seg som arrangør og komponist. Han bor idag i Australia, men har visstnok bodd i USA en periode og jobbet for Hanna & Barbera med å lage musikk til tegnefilmene deres. Etter at han flyttet til Australia i begynnelsen på 60-tallet (?), har han spilt inn en rekke flotte plater, mest musikk til dokumentarfilmer og serier, men hadde mer eller mindre gått i glemmeboken til Wes Anderson tørket støv av ham og brukte to av låtene hans i "The Life Aquatic with Steve Zissou" fra 2004. Dette førte etterhvert til at det har kom ut en samleplate ("Inner Space: The Lost Film Music of Sven Libaek"), som forsåvidt er fin, men når jeg begynte å lete i originalplatene fant jeg ut at mange av dem er meget bra, og fortjener en liten hyllest.

Jeg liker best den musikken Sven lager som handler om steder og rom (om man leser ut i fra navnet på sangene i hvertfall). Musikken han lar laget til dokumentarserier som "Inner Space" (under vannsdoku), "To Ride A White Horse" (surfedoku) og "Solar Flares" (det ytre rom doku) har kanskje mest substans, men Sven vet også å sette pris på livet, og hans humor og litt lettere side kommer tydelig frem i plater som "Favorite Movie Themes", "Soft Lights..and You" og "My Thing".

Denne mannen kan utvilsomt kunsten å komponere, han kan føre en melodi, han vet hvordan han skal få det beste ut av den, og han er veldig god til å strukturere sangene sine. I tillegg kan han å arrangere, og platene er fulle av kjekke lyder og instrumenter. Her er det munnspill og fløyter, rhodes og trompet samt en fremtredende bruk av vibrafon. Musikken hans er preget av jazz, funk, klassisk og tidens 60-tallspop, det varierer jo fra låt til låt, men stempelet som "easy listening" som noen gir ham er vel ikke helt riktig (kanskje med unntak av "Soft Lights..."-plata), selv om han står for en melodibasert instrumentalmusikk. Det skal sies at Sven ikke er en modernist, han er nok tilhenger av godt håndverk og trygge verdier, selv om han jo har skrevet musikken til hippiemusikalen "Grass"...

Hvis jeg kunne drømme opp en plate for 2009, ville det vært at Kaada spilte inn en coverplate/hyllest til Sven. Mens vi venter på den koser vi oss med disse ti fine platene:

( takk til Pecks Spet Rips-blogmannen og andre hyggelige rippere! )


Favorite Movie Themes
http://www.mediafire.com/?mtnja1j2kxt

To Ride A White Horse
http://www.mediafire.com/?n9ywzhje11v

Boney
http://rapidshare.com/files/115220128/Sven_Libaek_-_Boney.zip.html

Australian Suite
http://rapidshare.com/files/38267443/Sven_Libaek_-_Australian_Suite.zip.html

Soft Lights...and You
http://rapidshare.com/files/30386911/Sven_Libaek_-_Soft_Lights...and_You__1979_.zip.html

Nature Walkabout
http://rapidshare.com/files/32370189/Sven_Libaek_-_Nature_Walkabout.zip.html

My Thing
http://rapidshare.com/files/31001520/Sven_Libaek_-_My_Thing_1970_.zip.html

The Set
http://rapidshare.com/files/84687648/Sven_Libaek_-_The_Set.rar.html

Inner Space OST (må ikke forveksles med samleren med samme navn!):
http://depositfiles.com/ru/files/5026901
(denne linken er russisk og ikke helt bra, men plata er vanskelig å fa fatt på, rop ut om du vet den finnes bede en annen plass på nettet!)

Solar Flares
http://rapidshare.com/files/14744863/sven_libaek.rar

Farväl Falkenberg + Erik Enocksson

Det tok meg tid å like fimen FF. Det er mange fine scener og herlige replikker, bildene er fine og det fortelles flott med klippingen om en uro i disse mennenes liv. Det er også mye bra skuespill her, men jeg synes ved første syning at det var litt for kalkulert og "cute". Dessuten hadde alle cineaster i landet gått god for filmen, og jeg følte kanskje at det luktet litt keiserens nye klær her. Men ved tredje gangs visning var jeg solgt.

Noe som jeg likte første gangen jeg så filmen, og som bare ble sterkere for hver kjøring, var musikken. Den er nesten en egen karakter i filmen og dytter ofte scener i den retning de skal gå. Også står instrumenteringen så i stil med bildene og klippingen, det er en fryd å være vitne til.

Soundtracket til denne Erik Enocksson er både elektronika/ambient-preget og folksy, og lydmessig går det litt i samme gate som Sigúr Rós på det mest akustiske. Musikken er variert, men alltid med et tydelig særpreg. Her er det bittesmå fengende melodier som biter seg fast i deg, en herlig kombo av minimalisme og melodiøsitet. Det hele er pakket inn i veldig smakfull lyd/produksjon med tydelige ambienser og opptak i rom som kler stykkene til denne Enocksson svært godt. Jeg synes du bør høre på denne musikken. Du kan laste ned her:

http://www.mediafire.com/?d7clkm5tx0w